Tvang bilde 2

Psykologen om: Informasjon til deg som søker psykolog i Oslo

Psykologene på Nordstrand gir her informasjon til deg som søker søker psykolog i Oslo.

Hvorfor psykolog?

Mange oppsøker psykolog på grunn av:

• Akutte kriser i samliv, jobb, privat. Traumatiske hendelser.
• Psykiske plager som følge av belastning over tid. Stress, søvnvansker, depresjon, angst eller spiseforstyrrelser.
• Står fast i livet. Konflikt(er).

Noen trenger rådgiving og bistand over kortere tid, andre over lengre tid.

 

Hvordan finner jeg psykolog (i Oslo)?

Først kan vi dele psykologene opp i hvor de er tilknyttet:

  • Privatpraktiserende psykolog: Privat ansatt, enten selvstendig eller privat bedrift (mange sitter alene eller i fellesskap)
    • Kostnad: Her må du betale hele beløpet selv, om du ikke har avtale med forsikringsselskap eller om arbeidssted har egen avtale. Prisen ligger på rundt  kr. 900 – 1300,- og varierer  med erfaring, kompetanse og lokalisering.
    • Hvordan finne? Her kan du søke på internett, svært mange ligger der. Søk på «psykolog Oslo», da får du ofte mange treff.
    • Hvordan søke? Her må du selv ringe, sende mail eller sende melding for de som har dette på nettsiden sin
    • Tid før behandling: Alt fra 1 dag til et par uker, men stort sett svært kort tid
    • Kompetanse: Alle har grunnleggende utdannelse som psykolog. Noen har videre spesialisering innen ett eller flere fagfelt som blant annet traumer, barn, ungdom, par etc. Spør.
  • Psykolog med offentlig driftsavtale:  (mange sitter alene eller i fellesskap)
    • Kostnad: Her er kostnaden dekket av det offentlige, men du betaler egenandel (345,-) opp til frikortbeløpet som for 2018 er på 2258,-. Ut over dette dekkes kostnaden av staten
    • Hvordan finne?  Oppdaterte lister over privatpraktiserende med avtale ligger hos Helse Sør Øst.
    • Hvordan søke?  Her må du selv ta kontakt pr. telefon eller sende brev
    • Tid før behandling: Ofte lang tid. Dette kan variere, men opptil flere måneder.
    • Kompetanse: Alle har grunnleggende utdannelse som psykolog. Noen har videre spesialisering innen ett eller flere fagfelt som blant annet traumer, barn, ungdom, par etc. Spør.
  • Psykolog i offentlig Helsevesen (Distriktpsykiatrisk senter (DPS), institusjon (Eks. Døgnavdeling for spiseforstyrrelser) og tilsvarende)
    • Kostnad: Her er kostnaden dekket av det offentlige, men du betaler egenandel (345,-) opp til frikortbeløpet som for 2018 er på 2258,-. Ut over dette dekkes kostnaden av staten
    • Hvordan finne og søke? Din fastlege må sende henvisning.
    • Tid før behandling: Ofte lang tid. Dette kan variere, men opptil flere måneder. Helseforetaket vurderer om du har rett til helsehjelp, og noen ganger avviser de søknad av kapasitetshensyn og eller at du ikke har krav på hjelp etter lovverket. Flere DPS tilbyr også «Raskere Tilbake», et tilbud for deg som er nylig sykemeldt grunnet psykiske vansker eller at din fastlegen vurderer at det er fare for sykmelding. Dette er et korttidstilbud.

Ved akutt krise:

Dagtid/kontortid:

Ditt fastlegekontor vil alltid kunne bistå. Man kan også kontakte det Distrikts Psykiatriske Senter (DPS) du bostedsmessig sogner til. Ditt lokale DPS vil ofte ha Øyeblikkelig Hjelp-funksjon på dagtid.

Utenfor Kontortid/helg:

Legevakten/Psykiatrisk Legevakt i Storgaten 40 kunne nåes på telefon: 22932293 De vil også kunne gi utfyllende informasjon om psykiatrisk legevakt og andre akutte tilbud.

 

 

Sleep-Solutions-Feature

Psykologen om: Søvnvansker

Søvn er svært viktig for god helse. Alle mennesker og dyr trenger søvn. De som har opplevd netter med dårlig søvn, vet hvordan det påvirker humør, konsentrasjon og yteevne.
Søvnbehovet varierer imidlertid fra person til person. Det er derfor viktig å ikke vurdere sin egen søvn ut fra hvor mange timer man sover. Kvaliteten på søvnen, det vil si mengden av den dype søvnen, er vel så viktig som antall timer. Som hovedregel gjelder at hvis man er uthvilt på dagtid, har man fått tilstrekkelig med søvn. Dette gjelder uavhengig av antall timer med nattesøvn. Enkelte mennesker klarer seg med færre enn seks timers nattesøvn, mens andre trenger ni timer eller mer, for å fungere bra neste dag. Begge deler kan sees på som normalt. Det er viktig å huske på at vi mennesker er forskjellige på mange måter, både når det gjelder høyde, vekt, utseende, og også når det gjelder behovet for søvn. Hvis vi ser på befolkningen totalt sett, ligger gjennomsnittlig søvnlengde på rundt 7-7,5 timer, og de aller fleste sover mellom 6 og 9 timer.

Søvnproblemer – hvordan skal de behandles?

Søvnproblemer rammer mange mennesker. Rundt en tredel av befolkningen klager over dårlig søvn i perioder, mens rundt 10 % har alvorlige og langvarige søvnproblemer. De færreste av disse får adekvat behandling.

Undersøkelser fra USA viser at under halvparten av pasientene med langvarige søvnplager har diskutert plagene med legen sin, og kun 5 % har oppsøkt legen sin spesifikt på grunn av søvnvanskene. Søvnproblemer kan skyldes en rekke forskjellige faktorer. Det er derfor viktig at pasienter som lider av dårlig søvn gjennomgår en grundig utredning hos kompetent helsepersonell for å finne mulige årsaker.

Finner legen en åpenbar bakenforliggende årsak til søvnvanskene, rettes behandlingen i hovedsak mot denne. Det er ikke uvanlig at søvnproblemene forsvinner når den bakenforliggende årsaken behandles adekvat. Men det er ikke alltid like lett å finne en årsak til søvnvanskene, eller årsaken har forsvunnet, bare symptomet er igjen.

Dårlig søvn kalles insomni på fagspråket. Ikke-medikamentell behandling anbefales spesielt ved insomnier hvor legen ikke finner en åpenbar årsak til plagene. Denne type behandling kan imidlertid også benyttes ved insomnier som skyldes bakenforliggende årsaker, men da gjerne sammen med annen terapi.

På nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno.no) kan du ta en søvntest og få tilbakemelding på hvilken søvnlidelse du har, og få råd om hva slags behandling som er aktuell http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/sovno/Sider/default.aspx

Backpacker mindfulness bilde

Psykologen om: Mindfulness

Trening for å styrke evnen til «mindfulness» eller oppmerksomt nærvær er en viktig del av
flere former for psykologisk behandling, for eksempel som et supplement til kognitiv terapi.
Mindfulness har også en sentral plass i selvhjelpslitteratur for mestring av stressbelastninger
og psykiske og kroppslige plager, både depresjon, angst og kroniske smerter. Tilnærmingen,
som er hentet fra tusenårgamle prinsipper i buddhismen, har latt seg innlemme i moderne
vestlig psykologi og medisin, og vitenskapelige studier dokumenterer at den er til hjelp for
mange. Et eksempel er at metoden i kombinasjon med kognitiv terapi i flere undersøkelser har
vist seg å forebygge nye depresjoner hos personer som er plaget av tilbakevendende
depresjon. Dette har gitt tilnærmingen en plass i helsemyndighetenes retningslinjer for
anbefalt behandling.

To ulike bruksmåter
Det er to måter å beskrive målet for trening i evnen til oppmerksomt nærvær på:
For det første som en ren ferdighetstrening i å observere hva som skjer i en vanskelig og presset situasjon,
for å sikre seg noen sekunder til å handle veloverveid. Et eksempel er ikke bare å ta en
selvkritisk eller pessimistisk tanke for gitt, men skaffe seg tid til å stille spørsmål som: Hva er
fakta? Finnes det en mer vennlig og konstruktiv måte å forstå dette på? Et annet eksempel er
at en ikke bare reagerer automatisk med å uttrykke irritasjon på en følelse av å være avvist,
men får rom til å reflektere over hvorfor denne følelsen oppsto i utgangspunktet. En klok
person kjennetegnes ved en slik evne til å forene forstand og følelser for å kunne se hele
bildet og ikke bare reagere på deler av det.

For det andre, kan systematisk trening i mindfulness styrke evnen til å leve i nuet. Det kan
bidra til å redusere negativt stress og øke livskvaliteten. Vi mennesker er mest tilfredse når vi
er oppmerksomt til stede idet vi opplever og gjør. Men å leve i nuet er ikke lett. Vi
bombarderes hele tiden med inntrykk som stjeler vår oppmerksomhet. Dessuten har vi så lett
for å leve i fortid eller fremtid. Vi grubler over ting som har skjedd, kanskje noe vi skammer
oss over, angrer på eller er bitter for. Samtidig har vi en tendens til å forestille oss alt det
ubehagelige som kan komme til å skje. Slik stenger mørke flekker i fortiden og bekymringer
for fremtiden for opplevelser her og nå. Det er tanker, og ikke handlinger, som sliter mest på
oss. Derfor gjør nærvær oss godt. Vi trenger å rette blikket mot det vi opplever og gjør, og
den sammenhengen vi er i. Å være til stede i seg selv betyr også å komme i kontakt med egne
følelser, som tristhet, sinne og lengsler. Men det er det ikke alle som våger, og så snyter vi oss
selv. For tilstedeværelse er også en forutsetning for å komme i kontakt med de gode følelsene
og våre behov.

Betydningen av aksept
Hvis vi forsøker å håndtere sterkt ubehagelige tanker og følelser ved å skyve dem vekk eller
prøve å kontrollere dem, blir de ofte bare sterkere. Et alternativ er å akseptere at disse tankene
og følelsene faktisk er til stede i bevisstheten og tillate dem å bli. Du trenger ikke å mene noe
om dem, gjøre noe med dem eller handle på grunn av dem. Du ser på dem som hendelser i
bevisstheten, og ikke mer enn det. De er ikke fakta som avspeiler virkeligheten. Tanker og
følelser kommer og går. Du bare betrakter dem og lar dem passere. Det er som om du ligger
på bakken og ser dem flyte forbi som skyer på himmelen. Trening i oppmerksomt nærvær kan
gi et grunnlag for en slik aksepterende holdning.

Gjennom systematisk trening kan du lære å rette oppmerksomheten fullt og helt mot det som
skjer i nåtiden, for eksempel ved å bruke pusten som et anker inn i øyeblikket. Du observerer
hva som dukker opp i bevisstheten, uten å la det gå inn på deg, gjøre noe med det eller handle
på grunn av det. Du iakttar og beskriver det som faktisk skjer, hva du føler, tenker og gjør, tar
et skritt tilbake, i ditt eget sinn, og betrakter deg selv og det som hender. Ved ikke å prøve å
endre på noe eller å kontrollere noe, unngår du å bli fanget av det du observerer. Ved å
konsentrere deg om øyeblikket kan du for eksempel få avstand til negativ pessimisme og
overdreven selvkritikk, grubletanker og bekymringer. Da kan du senere stå friere til å velge
konstruktive handlinger og få styrket evnen til å løse problemer i livet ditt.

Pusterommet
En nyttig øvelse i oppmerksomt nærvær er å stanse opp noen ganger i løpet av dagen for å ta
tre eller flere rolige ut- og innpust. Du kobler deg for en kort stund til nåtiden og observerer
hva som skjer i kroppen og hvilke tanker og følelser som kommer og går. Øvelsen kan knyttes
til bestemte gjøremål og rutiner, for eksempel like før måltider, slik at det blir lettere å huske
dem. Du kan benytte naturlige ventesituasjoner, som når du står i kø eller venter på grønt lys i
trafikken. Hensikten er å stanse opp litt og sjekke inn med deg selv. Gjennom trening blir det
lettere å mobilisere oppmerksomt nærvær også i stressituasjoner og møte dem med større sinnsro.

Regelmessig trening
Prinsippene for mindfulness er enkle i teorien, men vanskeligere å gjennomføre i praksis. Det
er viktig med regelmessig trening, noen minutter hver dag. Over tid får du innarbeidet en
metode som kan hjelpe deg til å foreta gode og veloverveide valg i de vanskelige
situasjonene.

(Fra http://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/Oppmerksomt-nærvær-og-mindfulness.pdf)

Bilulykke bilde

Psykologen om: PTSD

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert direkte eller indirekte i en skremmende eller farlig hendelse.

Du kan også få PTSD om du har vært vitne til en traumatisk hendelse eller om du var involvert på annen måte.
Det er normalt å føle seg redd eller engstelig etter at noe traumatisk har skjedd. Selv om følelsene vekker uro vil de vanligvis gå over etter noen uker. Varer følelsene lenger enn en måned, eller hindrer deg i å komme videre i livet, så kan du ha PTSD.
Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men du kan for eksempel få PTSD dersom noen nær deg plutselig dør, du blir overfalt, utsatt for langvarig mobbing, seksuelle overgrep eller involvert i en trafikkulykke. De fleste med PTSD har fått symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse. Men hos noen mennesker kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.

Hvis du har PTSD kan du oppleve å få sterke minner om en traumatisk hendelse. Du kan ha «flashbacks», der du opplever at du gjennomlever hendelsen på nytt, eller du kan ha mareritt om det som skjedde. Noen mennesker forsøker å la være å snakke om eller tenke på det som skjedde, og unngår personer eller steder som minner dem om hendelsen.

PTSD kan også få deg til å føle deg oppspilt, anspent eller nervøs, eller du kan bli irritabel og sint. Forstyrrelsen kan være en belastning for forholdet til familie og venner.

Noen har også fysiske symptomer. Du kan føle deg svimmel, kvalm eller ha hodepine, eller ha en følelse av at hjertet slår veldig fort eller hardt. Mange av disse følelsene er normale etter en skremmende hendelse. Men hvis du har PTSD, vil symptomene ikke blekne med tiden, og de kan begynne å forstyrre livet ditt.

PTSD kan være vanskelig for leger å oppdage. Du
liker kanskje ikke å snakke om den traumatiske hendelsen du har gått gjennom, men det er viktig å fortelle
legen din om den. Leger kan feilaktig tro at PTSD er en annen sykdom, som for eksempel depresjon, hvis de
ikke kjenner til at personen har vært gjennom en traumatisk hendelse.

(Fra https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/posttraumatisk-stresslidelse)

Bar bilde

Psykologen om: Sosial angst

Personer som har sosial angstlidelse eller sosial fobi, frykter situasjoner hvor de risikerer å bli
utsatt for andre menneskers kritiske blikk. De er redde for at andre skal se på dem, vurdere
dem og danne seg en negativ mening om dem. De frykter særlig det pinlige ved å bli bedømt
som nervøse, svake eller dumme. Eksempler på vanskelige situasjoner er å ta ordet i en større
forsamling, delta på et foreldremøte på skolen, og spise eller skrive noe i andres påsyn. Noen
er spesielt redd for at andre skal se at de skjelver på hendene eller i stemmen, rødmer og
svetter, eller ikke klarer å svelge maten. Skjer det, kan de rammes av en følelse av skam. Man
kan være sårbar for tegn på manglende anerkjennelse fra andre, særlig for en person som har
autoritet. Angsten er sterk og hindrer en i å gjøre viktige ting i livet.

Mennesker som plages av sosial angstlidelse er altså særlig redde for at andre skal legge
merke til at de er nervøse. Man frykter det å skjelve på hendene eller få en skjelvende
stemme, det å begynne å rødme og svette, eller at man ikke skal klare å svelge maten mens de
spiser sammen med andre. Hvis man tror at andre legger merke til dette, oppleves det som
svært pinlig. Jo mindre grunn det er for at man skal bli nervøs, jo mer engstelig kan man
faktisk bli: Hvis jeg skjelver slik på hendene at jeg ikke får ført kaffekoppen opp til munnen,
ja da må jo andre tro at det er noe i veien med meg? Hvis jeg begynner å rødme, hva vil andre
tro at jeg tenker på? Eller hvis stemmen min begynner å skjelve, og jeg nesten ikke greier å si
et ord, hva vil andre tenke om meg?

Dersom du har problemer med det å holde hendene dine rolig mens andre ser på deg, kan det
være at du frykter det å spise, drikke, veksle penger, strikke eller skrive. Du kan ha problemer
med å møte fremmede mennesker og sliter derfor med å gå i selskaper eller ut på byen en
lørdagskveld. Kanskje du er så var for det å ha blikkontakt med andre at du helst ikke vil sitte
ansikt til ansikt med fremmede. Du kan være så redd for å forårsake en pinlig situasjon ved å
få noe i halsen, at du ikke orker å spise sammen med andre. Kanskje hele livet ditt er preget
av en frykt for at du skal tiltrekke deg oppmerksomhet ved å oppføre deg klossete, si de gale
tingene eller ikke finne på noe å si i det hele tatt.

Mange personer med sosial angstlidelse har lett for å tenke negativt og pessimistisk om seg
selv og sine handlinger. De kan undervurdere sine egne ressurser, fremheve antatt svake sider
ved seg selv og se på feil som katastrofale. Når de ikke makter å imøtekomme egne krav,
oppstår angst selv om de egentlig kan vurderes positivt av andre. Slike negative tanker kan
øke «forventningsangsten». Tankene om en fryktet situasjon gir en angst som kan være
sterkere enn det man faktisk føler i selve situasjonen. Etterpå kan man begynne å gruble over
hva som skjedde. Da kan man plukke fra hverandre hva man sa eller gjorde for å sjekke om
det var bra nok. Det ender gjerne i en oppfatning av at man har gjort en dårlig figur. Dette
bildet fester seg, selv om det ofte er svært misvisende og urettferdig.

Sikringsstrategier ved sosial angst
Mennesker med sterk sosial angst er svært følsomme når det gjelder svake, tidlige tegn på
reaksjoner i kroppen, for eksempel rødming eller skjelving. De legger merke til dette med en
gang og får angst for at andre skal legge merke til at de er redde. De takker nei til sosiale
invitasjoner og unngår lunsjrommet når andre er der. De prøver også å beskytte seg ved bruk
av såkalte sikringsstrategier. Her er noen eksempler på sikringsstrategier som fungerer som en
slags beskyttelse på kort sikt, men som bidrar til å opprettholde og forsterke sosial angst.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si (se ned for å unngå øyekontakt, se ned, si minst mulig,
planlegge replikker, virke opptatt, snu seg vekk, komme sent og forlate stedet tidig)
– Jeg kommer til å skjelve på hendene (holde fast på ting, ha langsomme bevegelser,
spenne musklene, holde koppen med begge hender, bare drikke når de andre ser bort)
– Jeg kommer til å si noe dumt (la være å si noe, øve mentalt på setninger, skrive ned
stikkord til samtaler, ha en overtydelig uttale, snakke fort, bare stille spørsmål, si lite
om seg selv, unngå å gi uttrykk for egne meninger, si seg enig med de andre)
– Jeg kommer til å rødme og svette (ha hånd eller hår foran ansiktet, bruke høyhalset
genser, drikke mye kaldt vann for å få ned kroppstemperaturen, ha mye sminke,
unnlate å bruke varme klær, ikke drikke noe varmt, møte folk utendørs)

Sikringsstrategier kan gi økt angst ved å forsterke følsomheten for egne kroppsfornemmelser,
noe som fører til økt kroppslig aktivitet: Jo mer vi anstrenger oss for ikke å rødme, desto
sterkere rødmer vi; jo mer vi prøver å ikke skjelve på hendene, desto mer muskelspenning
med påfølgende skjelving kan det bli.
Sikringsstrategier bidrar til at oppmerksomheten rettes mot en selv og det en er redd for. Vi
kaller dette selvfokus, som innebærer at en blir overdrevent opptatt av hva som skjer i
kroppen, hva en sier og gjør, og hvilket inntrykk en gjør på andre. Oppmerksomheten rettes
mot det pinlige og flaue man frykter vil skje. Man legger merke til alle tegn på at andre er
kritiske, samtidig som tegn på positive reaksjoner hos andre, som interesse, vennlighet,
imøtekommenhet og godlynt humor, lett ignoreres. Etterpå husker man gjerne bare det som er
negativt, hele situasjonen er blitt et pinlig minne. Det som huskes, er imidlertid det negative
eller flaue man tror har funnet sted, ofte sterkt farget av ubarmhjertig selvkritikk. Andre som
var til stede, kan ha et helt annet, nøytralt eller positivt bilde av det som skjedde. De onde
sirklene vi beskriver her, forklarer hvordan de med sosial angstlidelse i årevis kan
opprettholde en negativ og ubegrunnet oppfatning om hvordan de virker på andre.
Aksept innover, fokus utover

I arbeidet med å mestre angsten er det derfor viktig at du systematisk kartlegger dine
unngåelsesmønstre og sikringsstrategier. Så kan du trene på å gjøre det motsatte, for eksempel
ta ordet i forsamlinger uten å ha planlagt hva du skal si. Du kan søke øyekontakt, ikke
unnvike den; vise frem ansiktet, også når du rødmer; be om ordet, og ikke gjemme deg vekk;
kunne vise frem hendene dine, også når du føler at du skjelver. Målet er ikke at du ikke skal
bli nervøs, for det er vi alle fra tid til annen. Husk at andre ikke vil mislike deg selv om de
skulle se at du viser tegn på nervøsitet. Ville du sett ned på noen fordi de var engstelige?

Ved å trene på å akseptere at du blir urolig i en sosial situasjon, uten å kjempe for å skjule din
uro for andre, vil du få mindre angst for angsten. Da får du også økt kontroll over den fordi du
gir den mindre av din oppmerksomhet. Angsten blir mindre skremmende ved at dens
tilstedeværelse aksepteres. Den får mindre plass ved at du retter din oppmerksomhet mot
konkrete gjøremål og oppgaver i situasjonen. Du går fra selvfokus til ytre fokus, med
oppmerksomheten rettet mot omgivelsene. Huskeregelen her er: «Aksept innover; fokus
utover.» Med det mener vi akseptering av angstreaksjoner, og fokus på hva du konkret ønsker
å høre på, si eller gjøre i de ulike sosiale situasjonene.

(Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Berge og Repål, 2012.
http://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/Sosial-angstlidelse-Juni-2014.pdf)

Depresjon bind for øyne bilde

Psykologen om: Depresjon

Depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Depresjon er en sykdom som kan påvirke hvordan du føler deg og opptrer, over uker eller måneder. Det finnes noen gode behandlinger som kan hjelpe.

​​​​​​​​​Det er normalt å være trist fra tid til annen, men depresjon er mer enn å føle seg ulykkelig. Når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet over tid og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. Det er ikke noe du med letthet kommer deg ut av. Det finnes ulike typer depresjoner, blant annet depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. Depresjon graderes ofte som mild, moderat og alvorlig, avhengig av symptombelastningen.

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, økonomiske problemer, tap av jobb, mobbing. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.
Sykdommer i familien ser også ut til å spille en rolle i depresjon, og depresjon kan henge sammen med gener du har arvet fra foreldrene dine. Hormoner kan bidra til depresjon, spesielt hos kvinner.
Hvis du har hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt, eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert. Sosial isolasjon, som ikke å ha venner, eller familie i nærheten, kan også øke risikoen for å bli deprimert.

Mennesker med depresjon kan føle at de ikke er i stand til å takle hverdagen.
Hovedsymptomene er:
– tristhet mesteparten av tiden
– nedsatt interesse for ting du vanligvis liker
– følelsen av å være veldig trett

Du kan også ha noen av følgende symptomer:
– problemer med å sove, eller for mye søvn
– vansker med å konsentrere deg eller å ta
– avgjørelser
– lav selvtillit
– enten lite matlyst, eller økt apetitt
– grunnløs skyldfølelse
– følelse av å være enten «giret», eller at alt går sakte
– selvmordstanker

(Fra https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-voksne)

angst bilde 2

Psykologen om: Angst

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst
(irrasjonell frykt), enten forbundet med bestemte objekter eller situasjoner, eller i en mer
ubestemt form preget av vedvarende bekymringer.
Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke
knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende
bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall
(panikkangst).

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner
som man tror vil fremkalle angsten. Unngåelsesatferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og
kan være det største problemet for personens daglige fungering.

Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige
endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når de vet noe om hva som
skjer med kroppen og at symptomene ikke er farlige.

Hva skjer i kroppen?
Angst er en sterk energimobilisering rettet mot flukt eller kamp. Når kroppen raskt skal gjøre seg klar
til å yte maksimalt, er den avhengig av økt blodtilførsel til muskler i armer og bein. Det er gjennom
blodet at musklene får tilført energi og oksygen, samtidig som de blir kvitt sine avfallsstoffer. For å
oppnå det må hjertet slå fortere og pusten øke. Kroppen starter dette ved blant annet å skille ut et
hormon som heter adrenalin. Når en fare registreres, vil kroppen umiddelbart produsere adrenalin, som
i sin tur bidrar til å øke hjerteaktivitet og pusterytme. Dette skjer automatisk, uten at vi vanligvis har
kontroll over det. Adrenalin vil bli brutt ned og skilt ut i lever og nyre innen få minutter. Hvis vi
makter å forholde oss rolige, uten å kjempe imot angsten eller få tanker om forferdelige ting som kan
skje, vil aktiviteten i kroppen minske av seg selv.
Er kroppen i en alarmtilstand, vil kroppsdeler som ikke er så nødvendige i en krisesituasjon, tappes for
energi og styrke. Fordøyelsen går for eksempel langsommere. Blodet ledes vekk fra mage og hud og
sendes til de store musklene i armer og bein og til hjernen.
På grunn av den økte spenningen i kroppen vil det bli produsert varme. Kroppen kvitter seg med
denne overskuddsvarmen ved at vi svetter. Derfor kan vi for eksempel få en del svette under armene
og i håndflatene. I øynene vil pupillene utvide seg, for å åpne opp for mer lys og gi økt synsfelt. Dette
for at en raskere kan få øye på eventuelle farer i omgivelsene.
Angst er altså en alarmreaksjon, men ved et panikkanfall skjer det i en situasjon som ikke er farlig.
Det er en falsk alarm, ofte utløst av man frykter angstreaksjonen i seg selv. Man har fått «angst for
angsten», og katastrofetanker holder angsten ved like.

Hvordan opplever vi det som skjer?
Endringene i puls og blodtrykk kan oppleves som kraftig hjertebank og som varmebølger i kroppen.
Samtidig kan den økte svettingen virke nedkjølende, slik at vi får frysninger gjennom kroppen.
Spesielt fingre og tær kan føles klamme og kjølige, fordi blodet flyttes til de store musklene i armer og
ben, som er så viktige når vi skal flykte eller forsvare oss. Den økte muskelspenningen merker vi
gjennom en generell nervøsitet; vi blir anspente. Vi føler ofte også at bein og armer skjelver.
Svettingen skyldes at kroppen kvitter seg med ekstra varme. Hvis kroppstemperaturen faller for brått,
kan vi få «gåsehud». Dette skyldes at hårene på kroppen reiser seg i et forsøk på å holde mer på varmen.
For mennesker er dette ikke særlig nyttig, fordi vi ikke lenger har så mye hår på kroppen, men
hos dyr er dette en effektiv metode.
Når vi har nedsatt fordøyelse fordi blodet er sendt ut til musklene, kan vi få tørr munn og
mageforstyrrelser. Mange blir kvalme og opplever et ubehag som beskrives som «sommerfugler i
magen». Tilførselen av adrenalin i blodstrømmen kan føles som et spark i magegropen.
Når pupillene utvider seg, oppleves økt følsomhet for sterk lys. Noen ser tåke eller prikking for
øynene. Andre erfarer endringen i synsfeltet som å se omgivelsene gjennom en tunnel.
Økningen i åndedrett kan gi svimmelhet og en følelse av å ikke få pustet skikkelig, av å bli kvalt.
Dette er særlig ubehagelig når vi puster mer enn det kroppen har behov for, såkalt hyperventilering.
Det er en vanlig reaksjon på stress, og også mange som ikke er plaget av angst har opplevd dette. Vi
kan få en midlertidig følelse av å bli kvalt og oppleve en lufthunger. Dermed puster vi enda mer, noe
som bare øker følelsen av å få for lite luft. La oss igjen understreke at det er med hyperventilering som
med andre angstsymptomer: Det er ubehagelig, men ikke farlig
Noen opplever brystsmerter når de har angst. Smertene skyldes ofte at vi trekker inn ekstra mye luft,
slik at brystmusklene blir belastet. Ved å puste roligere vil smertene forsvinne etter en tid. Mange blir
imidlertid redde for at smertene varsler et hjerteinfarkt, noe som i sin tur øker angsten. Det er derfor
viktig å understreke at dette er ufarlige smerter.
Uvirkelighetsfølelse, enten ved at en føler seg fjernet fra egen kropp eller fra omgivelsene, er ikke
uvanlig. Man kan oppleve sin egen stemme som merkelig eller fjern. Situasjonen kan fortone seg som
en film der alt skjer i langsom bevegelse. Omgivelsene kan virke vage og fremmede. Dette varer
vanligvis bare i noen minutter. Opplevelsen følger ofte under eller etter sterk angst, og er en reaksjon
på de sterke kroppslige endringene. Samtidig kan den også forstås som en «stopp-mekanisme», en
måte å beskytte seg mot angstens ubehag. Uvirkelighetsfølelsen oppleves imidlertid som svært
ubehagelig i seg selv. Mange blir skremte, og feiltolker ubehaget som et tegn på at de er i ferd med å
miste forstanden eller tape kontrollen over seg selv. Undersøkelser tyder på at minst en tredjedel av
befolkningen fra tid til annen opplever perioder med uvirkelighetsfølelse. Disse periodene kan vare fra
noen sekunder til flere minutter. Årsaker er tretthet, søvnmangel, meditasjon eller avspenning.
Det er vanlig å bli svimmel under et angstanfall, og dette tolkes av mange som tegn på at de er på
besvimelsens rand. Det er imidlertid svært uvanlig at en besvimer som følge av angst. Å besvime er
vanligvis knyttet til blodtrykksfall, mens blodtrykket tvert om økes under sterk angst som en del av
kroppens naturlige alarmreaksjon. Sannsynligheten for å besvime blir faktisk mindre. Et unntak her er
de med blodfobi eller injeksjonsfobi, som er en helt egen type av angstlidelse. De reagerer med
blodtrykksfall ved synet av blod, og kan derfor besvime.

Faren over
Vi håper at denne informasjonen har gitt noen svar på hva som skjer med kroppen under et angstanfall.
Det viktigste budskapet er at selv om sterk angst er ubehagelig, så er den ikke farlig.
Kroppsreaksjonene er tvert om rettet mot å beskytte deg fra farer. De skal gjøre deg raskere og
sterkere når du flykter eller forsvarer deg. Det er beskyttelsesreaksjoner som skal gi deg økt energi når
du virkelig trenger det, og derfor er de også svært energikrevende. Dette innebærer at du etterpå føler
deg sliten og utkjørt. For kroppen er dette like hardt arbeid som en intensiv treningsøkt, og mange av
reaksjonene er faktisk de samme som under krevende fysisk trening.
Vi anbefaler at du trener på å innta en holdning der du aksepterer det som skjer i kroppen og lar
alarmreaksjonene dø ut av seg selv, uten å kjempe mot dem. Mottoet her er aksept innover, fokus
utover. Du tilstreber en holdning der du aksepterer det som skjer i kroppen, minner deg selv på at det
er naturlige og ufarlige kroppsreaksjoner, og har fokus på det som skjer rundt deg og hva du ønsker å
gjøre i situasjonen.

(Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Berge og Repål 2004,
http://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/Angst-en-alarmreaksjon-TB-21.06.pdf,
https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-og-angstlidelser)